Verdenscupen i langrenn |
---|
Idrett | Langrenn |
---|
Første sesong | 1982 |
---|
Forbund | Det internasjonale skiforbundet |
---|
Regjerende mester | 2023/24:
Harald Østberg Amundsen (menn)
Jessie Diggins (kvinner) |
---|
Offisiell nettside | fis-ski.com |
---|
Verdenscupen i langrenn 2023/24 |
Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/74 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
Historikk
Antall renn per sesong har økt fra ti i den første sesongen i 1982, til det fra midten av 2000-tallet har blitt avviklet omtrent 30 renn årlig. I de årene det ikke er vinter-OL eller verdensmesterskap, kan det bli arrangert opptil 40 verdenscuprenn. De fleste rennene gås i Europa, særlig i Nord-Europa – Norge, Sverige, Finland og Russland og i Mellom-Europa – Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Italia og Tsjekkia. Nord-Amerika, spesielt Canada, er også jevnlige arrangører av verdenscuprenn.
Det deles ut poeng til de 50 beste i hvert individuelle renn etter en poengberegningstabell. I ordinære individuelle renn får vinneren 100 poeng, mens etappevinnere i Tour de Ski og andre mini-tourer, får 50 poeng. Sammenlagtvinneren av Tour de Ski får 300 poeng og det deles ut 200 poeng til sammenlagtvinnere av mini-tourer. Det deles også ut individuelle poeng i stafetter og lagsprinter, etter sprintprologer og det gis bonuspoeng etter innlagte spurter i enkelte renn med fellesstart. Utøverne som har samlet flest poeng gjennom sesongen, vinner verdenscupen sammenlagt og får verdenscuptrofeet, som er en krystallkule som veier 9 kg. Det kåres også vinnere av delkonkurranser, som distansecupen, sprintcupen, U23-cupen og nasjonscupene. Sammenlagtvinnere av delkonkurransene får en mindre krystallkule som veier 3,5 kg.
Dersom en sesong er avsluttet med to eller flere utøvere med lik høyeste poengsum, blir utøveren med flest seire i enkeltrenn kåret til vinner. Dette har kun skjedd én gang, da Bente Martinsen vant verdenscupen i langrenn 1998/99 sammenlagt foran Stefania Belmondo. Begge hadde 768 poeng, men Martinsen vant verdenscupen da hun hadde sju rennseire mot Belmondos to.
Tidligere ble det delt ut verdenscup-poeng i renn som ble arrangert i forbindelse med verdensmesterskap og vinter-OL, men mesterskapsrennene inngår ikke lenger i verdenscupen. Vinter-OL 1994 var siste gang det ble det utdelt verdenscup-poeng i olympiske renn, og Ski-VM 1999 var siste gang i verdensmesterskap.
Verdenscupene
Det arrangeres cuper i flere kategorier for både menn og kvinner.
- Sammenlagt — De utøverne som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
- Distanse — De utøverne som har samlet flest poeng i distanserenn, hovedsakelig arrangeres:
- 10 km, 20 km, 50 km og skiatlon for både kvinner og menn.
- Distanserennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
- Det varieres mellom intervallstarter, jaktstarter og fellesstarter.
- Resultater fra samtlige individuelle distanserenn er tellende.
- Sprint — De utøverne som har samlet flest poeng i sprintrenn, hovedsakelig arrangeres:
- 1,2 km eller 1,5 km for kvinner og menn
- Sprintrennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
- Resultater fra samtlige sprintrenn og sprintprologer er tellende.
- U23 — De utøverne som er 23 år eller yngre som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
- Nasjonscup for menn — En nasjons tre beste mannlige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
- Nasjonscup for kvinner — En nasjons tre beste kvinnelige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
- Nasjonscup sammenlagt — Samtlige poeng oppnådd av en nasjons utøvere i individuelle renn og stafetter, både menn og kvinner, samt poeng fra miks-stafetter legges sammen.
Verdenscupen sammenlagt
Type nummerering
Sprintcupen
Distansecupen
U23-cupen
Nasjonscupen
Alle mannlige og kvinnelige utøveres resultater teller i nasjonscupen.
Vinnere, menn og kvinner Menn | Kvinner |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Sverige | Norge |
Sverige | Norge |
Sverige | Sovjetunionen |
Sverige | Sovjetunionen |
Norge | Sovjetunionen |
Norge | Sovjetunionen |
Norge | SUS |
Norge | Russland |
Norge | Russland |
Norge | Russland |
Norge | Russland |
Norge | Russland |
Norge | Russland |
Norge | Russland |
Norge | Russland |
Norge | Russland |
Norge | Norge |
Sverige | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Finland |
Norge | Norge |
Norge | Finland |
Norge | Norge |
Russland | Norge |
Russland | Norge |
Russland | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Norge | Norge |
Russland | Sverige |
Norge | Sverige |
Norge | Norge |
Norge | Sverige |
Mestvinnende utøvere
Verdenscupvinnere, sammenlagt
Aktive utøvere
Seiere i verdenscuprenn
Aktive utøvere
Nasjonsvis
Land som ikke lenger eksisterer
Plass | Nasjon | | Seiere totalt | | Seier per øvelse |
Menn | | Kvinner |
Menn | Kvinner | Alle | DI | SP | TO | DI | SP | TO |
1 | Norge Norge | 411 | 367 | 778 | 236 | 150 | 25 | 242 | 99 | 26 |
2 | Sverige Sverige | 132 | 103 | 235 | 94 | 38 | – | 39 | 60 | 4 |
3 | Russland Russland | 94 | 100 | 194 | 68 | 20 | 6 | 88 | 11 | 1 |
4 | Finland Finland | 37 | 77 | 114 | 36 | 1 | – | 61 | 14 | 2 |
5 | Italia Italia | 45 | 52 | 97 | 19 | 26 | – | 45 | 7 | – |
6 | Polen Polen | 1 | 50 | 51 | – | 1 | – | 35 | 10 | 5 |
7 | Sovjetunionen Sovjetunionen (6 RUS / 1 KAZ / 1 LTU) | 17 | 31 | 48 | 17 | – | – | 31 | – | – |
8 | USA USA | 8 | 39 | 47 | 7 | 1 | – | 20 | 17 | 2 |
9 | Tyskland | 36 | 9 | 45 | 32 | 3 | 1 | 8 | 1 | – |
10 | Tsjekkia Tsjekkia | 18 | 19 | 37 | 16 | – | 2 | 17 | 2 | – |
11 | Sveits Sveits | 28 | 7 | 35 | 19 | 3 | 6 | 1 | 6 | – |
12 | Kasakhstan Kasakhstan | 34 | – | 34 | 33 | 1 | – | – | – | – |
13 | Frankrike Frankrike | 30 | 1 | 31 | 21 | 9 | – | 1 | – | – |
14 | Slovenia | – | 29 | 29 | – | – | – | 4 | 25 | – |
15 | Estland Estland | 6 | 16 | 22 | 6 | – | – | 14 | 2 | – |
16 | Canada Canada | 15 | 6 | 21 | 11 | 4 | – | 3 | 3 | – |
17 | Tsjekkoslovakia (2 CZE / 1 SVK) | – | 10 | 10 | – | – | – | 10 | – | – |
18 | Spania Spania | 7 | – | 7 | 7 | – | – | – | – | – |
19 | Ukraina Ukraina | – | 5 | 5 | – | – | – | 5 | – | – |
20 | Østerrike Østerrike | 4 | – | 4 | 4 | – | – | – | – | – |
| Slovakia Slovakia | 1 | 3 | 4 | 1 | – | – | 2 | 1 | – |
22 | Øst-Tyskland Øst-Tyskland | – | 3 | 3 | – | – | – | 3 | – | – |
23 | Belarus Belarus | 1 | – | 1 | 1 | – | – | – | – | – |
Totalt | 925 | 927 | 1852 | 628 | 257 | 40 | 629 | 258 | 40 |
Statistikk, verdenscuprenn
Aktive utøvere
Statistikk, beste utøvere - sesonger
Verdenscup-rekorder
Menn Kategori | Sesong(er) | Utøver | Rekord |
Mest inntjente prispenger i CHF (én sesong) | 2015/16 | Martin Johnsrud Sundby | 407 200 |
Flest poeng (én sesong) | 2022/23 | Johannes Høsflot Klæbo | 2 715 |
Største seiersmargin sammenlagt | 2015/16 | Martin Johnsrud Sundby | 1 032 |
Flest sammenlagtseiere | 1991/92–1998/99 | Bjørn Dæhlie | 6 |
Flest sammenlagtseiere på rad | 1983/84–1985/86 1994/95–1996/97 | Gunde Svan
Bjørn Dæhlie | 3 |
Flest sammenlagtseiere, sprintcupen | 2016/17–2023/24 | Johannes Høsflot Klæbo | 6 |
Flest sammenlagtseiere, distansecupen | 2010/11–2017/18 | Dario Cologna | 4 |
Flest sammenlagtseiere (alle cuper) | 2016/17–2022/23 | Johannes Høsflot Klæbo | 9 |
Flest seiere, alle renn (én sesong) | 2022/23 | Johannes Høsflot Klæbo | 20 |
Flest seiere, alle renn (innenfor samme kalenderår) | 2019 | Johannes Høsflot Klæbo | 15 |
Flest seiere, sprintrenn (én sesong) | 2022/23 | Johannes Høsflot Klæbo | 10 |
Flest seiere, distanserenn (én sesong) | 2015/16 | Martin Johnsrud Sundby | 11 |
Flest sammenlagtseiere i tour-er (én sesong) | 2013/14 og 2015/16 | Martin Johnsrud Sundby | 3 |
Flest pallplasseringer (én sesong) | 2022/23 | Johannes Høsflot Klæbo | 23 |
Flest seiere, alle renn totalt | 2016/17–2023/24 | Johannes Høsflot Klæbo | 84 |
Flest seiere, sprintrenn totalt | 2016/17–2023/24 | Johannes Høsflot Klæbo | 49 |
Flest seiere, distanserenn totalt | 1989/90–1998/99 | Bjørn Dæhlie | 45 |
Flest sammenlagtseiere i Tour de Ski | 2008/09–2017/18 | Dario Cologna | 4 |
Flest sammenlagtseiere i tour-er, totalt | 2013/14–2016/17 | Martin Johnsrud Sundby | 8 |
Flest seiere på samme arrangørsted | 2017/18–2023/24 | Johannes Høsflot Klæbo (Ruka) | 10 |
Flest pallplasseringer totalt | 2016/17–2023/24 | Johannes Høsflot Klæbo | 108 |
Flest topp 10-plasseringer totalt | 2005/06–2021/22 | Dario Cologna | 164 |
Flest renn, individuelt | 1993/94–2016/17 | Giorgio Di Centa | 342 |
Yngste vinner av verdenscuprenn | 2005/06 | Petter Northug | 20 år og 61 dager |
Eldste vinner av verdenscuprenn | 1999/2000 | Harri Kirvesniemi | 41 år og 306 dager |
Lengst tid mellom første og siste rennseier | 1982–1999/2000 | Harri Kirvesniemi | 17 år og 358 dager |
Flest rennseiere på rad (alle renn) | 2023/24 | Johannes Høsflot Klæbo | 7 |
Flest rennseiere på rad (sprint) | 2023/24 | Johannes Høsflot Klæbo | 7 |
Flest rennseiere på rad (distanse & tour/etapper) | 2022/23 | Johannes Høsflot Klæbo | 6 |
Flest pallplasseringer på rad (alle renn) | 1994/95–1995/96 | Vladimir Smirnov | 10 |
Kilde:[1] |
Kvinner Kategori | Sesong(er) | Utøver | Rekord |
Mest inntjente prispenger i CHF (én sesong) | 2015/16 | Therese Johaug | 430 700 |
Flest poeng (én sesong) | 2023/24 | Jessie Diggins | 2 746 |
Største seiersmargin sammenlagt | 2019/20 | Therese Johaug | 811 |
Flest sammenlagtseiere | 1988/89–1996/97 | Jelena Välbe | 5 |
Flest sammenlagtseiere på rad | 1985/86–1987/88 2008/09–2010/11 | Marjo Matikainen
Justyna Kowalczyk | 3 |
Flest sammenlagtseiere, sprintcupen | 1997/98–2002/03 2002/03–2014/15 | Bente Skari (på rad)
Marit Bjørgen | 5 |
Flest sammenlagtseiere, distansecupen | 2013/14–2021/22 | Therese Johaug | 5 |
Flest sammenlagtseiere (alle cuper) | 2002/03–2014/15 | Marit Bjørgen | 12 |
Flest seiere, alle renn (én sesong) | 2019/20 | Therese Johaug | 20 |
Flest seiere, alle renn (innenfor samme kalenderår) | 2012 | Marit Bjørgen | 17 |
Flest seiere, sprintrenn (én sesong) | 2008/09 2015/16 | Petra Majdič
Maiken Caspersen Falla | 8 |
Flest seiere, distanserenn (én sesong) | 2019/20 | Therese Johaug | 16 |
Flest seiere i tour-er (én sesong) | 2015/16 og 2019/20 | Therese Johaug | 3 |
Flest pallplasseringer (én sesong) | 2011/12 | Marit Bjørgen | 29 |
Flest seiere, alle renn totalt | 2002/03–2017/18 | Marit Bjørgen | 114 |
Flest seiere, sprintrenn | 2002/03–2015 | Marit Bjørgen | 40 |
Flest seiere, distanserenn | 2008/09–2021/22 | Therese Johaug | 71 |
Flest sammenlagtseiere i Tour de Ski | 2009/10–2012/13 | Justyna Kowalczyk (på rad) | 4 |
Flest sammenlagtseiere i tour-er, totalt | 2009/10–2016/17 | Marit Bjørgen | 12 |
Flest seiere på samme arrangørsted | 2005/06–2017/18 | Marit Bjørgen (Ruka/Kuusamo) | 12 |
Flest pallplasseringer totalt | 2002/03–2017/18 | Marit Bjørgen | 184 |
Flest topp 10-plasseringer totalt | 2002/03–2017/18 | Marit Bjørgen | 249 |
Flest renn, individuelt | 1997/98–2017/18 | Aino-Kaisa Saarinen | 378 |
Yngste vinner av verdenscuprenn | 1985/86 | Gaby Nestler | 18 år og 329 dager |
Eldste vinner av verdenscuprenn | 2005/06 | Hilde Gjermundshaug Pedersen | 41 år og 60 dager |
Lengste tid mellom første og siste rennseier | 2002/03–2017/18 | Marit Bjørgen | 15 år og 136 dager |
Flest rennseiere på rad (alle renn) | 2014/15 | Marit Bjørgen | 7 |
Flest rennseiere på rad (deltatte renn) | 2002/03 | Bente Skari | 10 |
Flest rennseiere på rad (sprint) | 2003/04–2004/05 | Marit Bjørgen | 11 |
Flest rennseiere på rad (distanse & tour/etapper) | 2019/20 | Therese Johaug | 12 |
Flest pallplasseringer på rad (alle renn) | 2013/14–2014/15 | Marit Bjørgen | 14 |
Kilde:[2] |
Poengberegninger
Tabellene viser poengberegningen som ble innført sesongen 2022/2023. Den første tabellen viser beregning av individuelle poeng. I tillegg til distanse- og sprintrenn deles det ut poeng etter sprintprologene, lagsprintene og stafettene. Det beregnes dermed både individuelle poeng og nasjonscup-poeng i lagsprinter og stafetter, men miks-stafettene gir ikke individuelle poeng da de kun er tellende i nasjonscupene.[3]
Individuelle poeng
Poengberegning fra og med sesongen 2022/2023 Individuelle poeng |
Distanse- og sprintrenn |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 |
Poeng | 100 | 95 | 90 | 85 | 80 | 75 | 72 | 69 | 66 | 63 | 60 | 58 | 56 | 54 | 52 | 50 | 48 | 46 | 44 | 42 | 40 | 38 | 36 | 34 | 32 | 30 | 28 | 26 | 24 | 22 | 20 | 19 | 18 | 17 | 16 | 15 | 14 | 13 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 |
Stafetter og lagsprinter |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | |
Poeng | 25 | 20 | 15 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 | |
Etapper i Tour de Ski |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | |
Poeng | 50 | 47 | 44 | 41 | 38 | 35 | 32 | 30 | 28 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 15 | 14 | 13 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 | |
Sprintprologer og bonuspoeng ved spurtpunkter i fellesstarter |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | |
Poeng | 15 | 12 | 10 | 8 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 | |
Sammenlagt i Tour de Ski |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | 32 | 33 | 34 | 35 | 36 | 37 | 38 | 39 | 40 | 41 | 42 | 43 | 44 | 45 | 46 | 47 | 48 | 49 | 50 |
Poeng | 300 | 285 | 270 | 255 | 240 | 225 | 216 | 207 | 198 | 189 | 180 | 174 | 168 | 162 | 156 | 150 | 144 | 138 | 132 | 126 | 120 | 114 | 108 | 102 | 96 | 90 | 84 | 78 | 72 | 66 | 60 | 57 | 54 | 51 | 48 | 45 | 42 | 39 | 36 | 33 | 30 | 27 | 24 | 21 | 18 | 15 | 12 | 9 | 6 | 3 |
Nasjonscup-poeng
Nasjonscup-poeng |
Stafetter og lagsprinter |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
Poeng | 200 | 160 | 120 | 100 | 90 | 80 | 72 | 64 | 58 | 52 | 48 | 44 | 40 | 36 | 32 | 30 | 28 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 14 | 12 | 10 | 8 | 6 | 4 | 2 |
Tidligere poengberegninger
Individuelle renn
Poengberegning fra og med sesongen 2006/2007 til og med sesongen 2021/2022 Distanse- og sprintrenn¹ |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
Poeng | 100 | 80 | 60 | 50 | 45 | 40 | 36 | 32 | 29 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 15 | 14 | 13 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 |
|
Etapper i minitourer, Nordic Opening Tour, Tour de Ski og verdenscupfinalen |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
Poeng | 50 | 46 | 43 | 40 | 37 | 34 | 32 | 30 | 28 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 15 | 14 | 13 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 |
|
Sammenlagt i Nordic Opening Tour og verdenscupfinalen |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
Poeng | 200 | 160 | 120 | 100 | 90 | 80 | 72 | 64 | 58 | 52 | 48 | 44 | 40 | 36 | 32 | 30 | 28 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 14 | 12 | 10 | 8 | 6 | 4 | 2 |
|
Sammenlagt i Tour de Ski |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
Poeng | 400 | 320 | 240 | 200 | 180 | 160 | 144 | 128 | 116 | 104 | 96 | 88 | 80 | 72 | 64 | 60 | 56 | 52 | 48 | 44 | 40 | 36 | 32 | 28 | 24 | 20 | 16 | 12 | 8 | 4 |
- ¹Alle distanse- og sprintrenn som ikke er en del av Nordic Opening Tour, Tour de Ski eller verdenscupfinalen.
- I verdenscupen totalt teller samtlige renn i alle individuelle øvelser.
Bonuspoeng i fellesstarter
I fellesstarter deles det ut bonuspoeng etter innlagte spurter. Avhengig av løpets lengde er det lagt inn én til seks spurtpunkter. De ti første som passerer et spurtpunkt får ekstra verdenscuppoeng etter følgende tabell:
Bonuspoeng etter innlagte spurter i fellesstarter |
Plassering | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 |
Poeng | 15 | 12 | 10 | 8 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 |
Stafetter
Type renn | Plassering |
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
Sprintstafetter | 100 | 80 | 60 | 50 | 45 | 40 | 36 | 32 | 29 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 15 | 14 | 13 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 |
4 x 5 og 4 x 7,5 km stafetter | 200 | 160 | 120 | 100 | 90 | 80 | 72 | 64 | 58 | 52 | 48 | 44 | 40 | 36 | 32 | 30 | 28 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 14 | 12 | 10 | 8 | 6 | 4 | 2 |
- Stafetter teller kun med i nasjonscupen. Nasjonscupen inkluderer samtlige individuelle resultater og stafettresultater for begge kjønn.
- Hver nasjon kan ha to tellende lag i sprintstafetter og ett i andre stafetter.
Eldre poengberegninger
- 1981/1982 – 1984/1985, 1985/1986 – 1991/1992 og 1992/1993 – 2005/2006
Sesonger | Type renn | Plassering |
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |
|
1981/82–1984/85 | Individuelt | 26 | 22 | 19 | 17 | 16 | 15 | 14 | 13 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 | poeng ikke utdelt |
|
1985/86–1991/92 | Individuelt | 25 | 20 | 15 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 | poeng ikke utdelt |
|
1992/93–2005/06 | Individuelt Sprintstafett | 100 | 80 | 60 | 50 | 45 | 40 | 36 | 32 | 29 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 15 | 14 | 13 | 12 | 11 | 10 | 9 | 8 | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 |
Stafett | 200 | 160 | 120 | 100 | 90 | 80 | 72 | 64 | 58 | 52 | 48 | 44 | 40 | 36 | 32 | 30 | 28 | 26 | 24 | 22 | 20 | 18 | 16 | 14 | 12 | 10 | 8 | 6 | 4 | 2 |
Arrangørsteder
- a. 1 2 Tsjekkoslovakia til 1992.
- b. 1 Sovjetunionen til 1991.
- c. 1 Jugoslavia til 1991.
- d. 1 Leningrad til 1991.
Verdenscupfinaler
- 2007/08 – Bormio, Italia
- 2008/09 – Stockholm / Falun, Sverige
- 2009/10 – Stockholm / Falun, Sverige
- 2010/11 – Stockholm / Falun, Sverige
- 2011/12 – Stockholm / Falun, Sverige
- 2012/13 – Stockholm / Falun, Sverige
- 2013/14 – Falun, Sverige
- 2014/15 – ikke arrangert
- 2015/16 – Ski Tour Canada 2016
- 2016/17 – Quebec, Canada
- 2017/18 – Falun, Sverige
- 2018/19 – Quebec, Canada
- 2019/20 – Canmore, Canada – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
- 2020/21 – Beijing, Kina – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
- 2021/22 – Tjumen, Russland – avlyst på grunn av Russlands invasjon av Ukraina 2022
Privat verdenscup 1969–1973
Vladimir Pacl fra Tsjekkoslovakia hadde tidligere vært formann i FIS' langrennskomité, og ønsket at FIS skulle arrangere verdenscup i langrenn, slik de hadde startet med i 1967 i alpint. FIS stemte ned forslaget, og Pacl startet derfor en privat verdenscup i 1969.[4]
Se også
Referanser
- ^ «Hall of Fame - Men». firstskisport.com. Besøkt 15. mars 2020.
- ^ «Hall of Fame - Women». firstskisport.com. Besøkt 15. mars 2020.
- ^ «RULES FOR THE FIS CROSS-COUNTRY WORLD CUP / STAGE TOUR DE SKI» (pdf). fis-ski.com. Besøkt 26. november 2022.
- ^ NÅ, 16. mars 1974 s. 13 hos nb.no
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
- (en) FIS Cross-Country World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
- Lister og tabeller over verdenscupen for kvinner (tysk/engelsk)
- Lister og tabeller over verdenscupen for menn (tysk/engelsk)
|
---|
konkurranser | | |
---|
langløp | |
---|
mesterskap | |
---|
|
Autoritetsdata