Tysk film

Tysk ekspresjonisme

På 1920-tallet ble det laget et tjuetalls filmer i Tyskland som regnes som tysk filmekspresjonisme. Filmene kjennetegnes med fokus på skygger og menneskets underbevissthet.[1]

Under nasjonalsosialtistene

Etter at Hitler tok over makten i 1933 ble det produsert en del propagandafilmer for NSDAP. Den kanskje mest kjente av de nasjonalsosialistiske regissørene var Leni Riefenstahl som blant annet laget «Viljens triumf» «(Triumph des Willens»), en banebrytende propagandafilm om rikspartidagene i Nürnberg, og «Olympia», fra olympiaden i Berlin i 1936, en film feiret for sine estetiske kvaliteter.

Etterkrigstiden

I etterkrigstiden har regissører som Volker Schlöndorff gjort seg bemerket, med bl.a. «Blikktrommen». Det samme gjelder Rainer Werner Fassbinder («Katharina Blums tapte ære» m.fl.)

Til de mest profilerte filmskapere i samtiden hører Roland Emmerich, Wolfgang Petersen («Das Boot» m.fl.), Florian Henckel von Donnersmarck, Caroline Link, Wolfgang Becker, Fatih Akin, Andreas Dresen, Uwe Boll, Dani Levy, Oskar Roehler, Uli Edel, Wim Wenders, Daryush Shokof, Werner Herzog og Tom TykwerLøp, Lola, løp!») samt Bernd Eichinger som døde i 2011.

Referanser

  1. ^ Iversen, Gunnar (1992). Tysk filmekspresjonisme. Norsk filmklubbforbund. s. 5. ISBN 8290738080. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Universalis