Randsfjordbanen

Foto: Carl Abraham Pihl
InfoTypeJernbaneSystemElektrisk drift t.o.m. HønefossUtgangsstasjonDrammen stasjonEndestasjonRandsfjord stasjonDriftÅpnet1866 og 1868EierBane NOROperatør(er)VyType trafikkPassasjererMaterielltyperNSB type 73TekniskLengde87 kmHøyeste hastighet120 km/t
- krengetog 130 km/t
Randsfjordbanen på Commons

Randsfjordbanen var anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidelinjen til Kongsberg i 1871 og sidelinjen fra Vikersund til Krøderen (Krøderbanen) i 1872. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.

Fra Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og til Vestfoldbyene, Porsgrunn og Skien med Vestfoldbanen. Fra Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg og videre til Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet den nedlagte Sperillbanen av mot nord.

Etter anleggelsen av Sørlandsbanen fra 1920, inngår linjen Drammen–Hokksund–Kongsberg i denne, slik at Randsfjordbanen regnes å ha sitt startpunkt i Hokksund. I dag er det kun linjen Hokksund–Hønefoss som har regulær trafikk med togene Oslo–Bergen, som går over Randsfjordbanen selv om Roa–Hønefosslinjen er kortere.

Historikk

Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

Sidelinjene til Kongsberg åpnet 10. november 1871, til Krøderen 28. november 1872, og Sperillbanen kom i drift 2. august 1926. Persontrafikken på Krøderbanen ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå museumsjernbane.

I 1909 ble det bygget ny trasé for Bergensbanen fra Hønefoss til Roa på østsiden av Randselva med ny stasjon på Jevnaker, ca. 1 km fra den gamle endestasjonen. Den nye stasjonen tok snart over mye av trafikken fordi den hadde en gunstigere beliggenhet i forhold til Hadeland Glassverk og sagbrukene i nærheten. Samme år ble Randsfjordbanen utvidet til normalspor.

Randsfjordbanens strekning mellom Drammen og Hønefoss ble elektrifisert i to etapper. Drammen–Hokksund ble elektrifisert i 1929 sammen med Sørlandsbanen ned til Kongsberg. Resten av strekningen opp til Hønefoss var elektrifisert i 1959.

Persontrafikken mellom Hønefoss og Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt 1944 og endelig nedlagt 26. mai 1968, etter 100 års drift. Øvre del av Randsfjordbanen ble nå en ren godsbane. Linjen ble forkortet ved Bergermoen 1. januar 1981. I 1984 ble skinnegangen på strekningen mellom Bergermoen og Randsfjord fjernet, til fordel for cirka to kilometer gang- og sykkelvei på traséen.

I 2001 ble lokaltrafikken mellom Hokksund og Hønefoss innstilt på grunn av svake passasjertall. I 2003 ble trafikken gjenopptatt, men innstilt igjen i 2004.

Siden 4. april 2011 har strekningen Hønefoss–Hen status som skifteområde underlagt Hønefoss stasjon.

Linjekart

Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
130,91 km Randsfjord (1868–1980) 141,4 moh.
245Fylkesvei 245 Hønefossvegen
129,53 km Styggdal (1931–33,1945–68) 158,5 moh.
128,65 km Bergermoen 171,8 moh.
128,74 km Bergermoen 171,8 moh.
sidespor til Norema
Akershus
Buskerud
126,90 km Eggemoen (1951–1968) 194,0 moh.
sidespor til Eggemoen lasteplass
126,69 km Viul (1931–1933) 197,2 moh.
125,48 km Marigård (1931–33, 1944–68) 199,7 moh.
124,34 km Vågård (1931–33, 1944–68) 199,2 moh.
sidespor til Østlandske Spennbetong
122,36 km Geiteryggen (1944–1968) 200,9 moh.
sidespor til Østlandske Spennbetong
122,17 km Skytebanen (1931–1933) 198,0 moh.
sidespor til Østlandske Spennbetong
Væla (ca. 25 m)
Europavei 16 Ådalsveien
Væla
sidespor til Hensmoen industriområde
122,27 km Hensmoen tømmerterminal
sidespor til Hen grustak
Sperillbanen
sidespor
119,42 km Hen (1868) 156,7 moh.
Hensfossen bru (Ådalselva, 150,6 m)
118,13 km Ådalen (1931–33, 1945–68) 146,9 moh.
117,13 km Begna (1931–33, 1945–68) 135,7 moh.
Europavei 16 Follum bru
115,22 km Hovsfoss (1931–33, 1944–68) 115,8 moh.
114,62 km Follum tømmerterminal
Fv2872Fylkesvei 2872 Hofsfossveien
114,34 km Frydenlund (1931–1933) 103,8 moh.
290Fylkesvei 290 Soknedalsveien (ca. 15 m)
Bergensbanen
112,8 km
89,57 km
Hønefoss (1868) 96,8 moh.
Roa-Hønefossbanen
111,85 km Nyveien undergang (1931–1932) 101,9 moh.
provisorisk forbindelse fra Bergensbanen (1909–12)
111,10 km Tolpinrud (1953–1958) 110,8 moh.
Europavei 16 Sørumsmarka bru i fylling (ca. 100 m)
108,73 km Pålsgård broovergang (1931–32) 91,3 moh.
Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
Riksvei 350 Askveien
106,53 km Ask (1868–2003) 68,9 moh.
105,79 km Muggerud (1932–1932) 68,7 moh.
104,73 km Egge (1931–32, 1934–78) 73,9 moh.
103,02 km Veholt (1931–32, 1934–78) 73,0 moh.
113,10 km Maurerud (1932–1932) 76,1 moh.
100,81 km Tangen (1946) 74,0 moh.
100,55 km Støa (1931–1932) 73,8 moh.
Skjærdalen (56 m)
99,18 km Tyristrand (1867) 78,9 moh.
98,36 km Hagabru (1931) 80,5 moh.
96,14 km Haugstangen (1931–1932) 75,6 moh.
94,88 km Mitten (1931–1932) 76,2 moh.
93,69 km Nakkerud (1874) 74,2 moh.
Henoa (ca. 20 m)
92,12 km Fjellstangen (1931–1932) 73,5 moh.
91,25 km Lerskallen (1950) 78,9 moh.
91,08 km Ås (1931–1932) 82,4 moh.
89,87 km Drolsum (1903) 83,7 moh.
87,50 km Tørrhaug (1931–1932) 72,0 moh.
86,64 km Hervik (1931–1932) 67,9 moh.
Krøderbanen (Museumsbane)
84,50 km Vikersund (1866) 67,1 moh.
284Fylkesvei 284 Strandveien
79,95 km Geithus (1875) 66,2 moh.
Drammenselvens Papirfabrikker
Riksvei 350 Katfoss bru
Kattfoss bru over Drammenselva (132,5 m)
godsspor
78,85 km Kattfoss (1956) 66,7 moh.
Fv2834Fylkesvei 2834 Gravfossveien
77,10 km Linnerud (1953) 50,0 moh.
287Fylkesvei 287 Lilleåsgata
73,87 km Åmot (1866) 22,7 moh.
Døvikfoss bru over Drammenselva (103 m)
70,39 km Hassel (1961) 15,9 moh.
68,28 km Skotselv (1866) 17,1 moh.
godsspor
Fv2736Fylkesvei 2736 Verksveien
Bingselva (129 m)
63,70 km Burud (1875) 42,6 moh.
60,10 km Hellefoss industrispor (1932–1932) 32,1 moh.
Hoenselva (112,5 m)
Sørlandsbanen til Hjuksebø (1920)
98,39 km Kongsberg gamle stasjon (1871)
92,59 km Skollenborg (1871)
85,76 km Krekling (1874)
81,61 km Darbu (1871)
78,00 km Flesaker (1891)
75,79 km Vestfossen (1871)
Sidelinjen til Kongsberg
Sørlandsbanen fra Kongsberg
Riksvei 350 Vestre Brugate (ca. 20 m)
60,22 km Hokksund (1866) 8,0 moh.
Vestfosselva (25 m)
59,95 km Ring Teigen industrispor
Loselva (20 m)
57,00 km Steinberg (1906) 5,4 moh.
Europavei 134 Kilen bru (85 m)
54.00 km Mjøndalen (1866) 5,2 moh.
Fv2708Fylkesvei 2708
Europavei 134 Mjøndalslokket bru (26 m)
sidespor til Rygkollen grustak
Dalerovergangen Fv2708Fylkesvei 2708 Drammensveien
48,39 km Daler (1966)
45,63 km Pukerud (1915–1989) 7,2 moh.
45,20 km Gulskogen (1868) 8,0 moh.
42,50 km Sundland skiftestasjon
Vestfoldbanen
Nybyen godsterminal
283Fylkesvei 283 Kreftings gate
42 km Drammen (1866) 2,2 moh.
Drammenbanen til Oslo S
  • Randsfjordbanen ca. 1870
    Randsfjordbanen ca. 1870
  • Hen stasjon
    Hen stasjon
  • Dagens Hønefoss stasjon
    Dagens Hønefoss stasjon
  • Hønefoss stasjon rundt 1900
    Hønefoss stasjon rundt 1900
  • Tyristrand stasjon
    Tyristrand stasjon
  • Vikersund stasjon
    Vikersund stasjon
  • Åmot stasjon
    Åmot stasjon
  • Skotselv stasjon
    Skotselv stasjon
  • Hokksund stasjon
    Hokksund stasjon
  • Steinberg stasjon
    Steinberg stasjon
  • Mjøndalen stasjon
    Mjøndalen stasjon
  • Gulskogen stasjon
    Gulskogen stasjon
  • Drammen stasjon
    Drammen stasjon

Litteratur

  • Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb. s. 200–207. ISBN 82-90286-28-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Dahl, Aasmund, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Randsfjordbanen med sidelinjer. NSB Arkitektkontoret. 

Eksterne lenker

  • Stasjoner langs Randsfjordbanen – Fotos Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  • Randsfjordbanen i openstreetmap.org
  • Jernbanebiblioteket - Network Statement
  • Randsfjordbanen i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
  • Stasjonene A-Å - Bane NOR Arkivert 22. september 2020 hos Wayback Machine.
  • v
  • d
  • r
Baner med persontrafikk
Baner og sidelinjer
med regelmessig annen trafikk
Baner og sidelinjer
uten regulær trafikk
Museumsbaner
Nedlagte baner
Planlagte baner
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Drammen byleksikon · Lokalhistoriewiki · KulturNav · Network Statement