Agathonisi
Hellas
Agathonisi
37°18′N 26°35′Ø
Agathonisi på Commons
Agathonisi (gresk: Αγαθονήσι) er en liten gresk øy og kommune lokalisert ved den nordligste enden av øygruppen Dodekanesene. Den er omgitt av en rekke mindre øyer og har to landsbyer, begge i innlandet: Megálo Chorió («Store landsby») og Mikró Chorió («Lille landsby»).
Beskrivelse
Øyas eneste havn er bosetningen Agios Georgios (Sankt Georg) som består av noen få hoteller. Øya er også kjent lokalt som Gaidaro, eller ved sitt oldtidsnavn Tragea.
Det høyeste punkt på øya er 209 meter over havnivået. Denne toppen er lokalisert nær Mikro Chorio. Øya dekker et areal på 13,5 km².
Etter at øya ble en egen kommune i 1954 har den fått i gang flere utviklingsprosjekter som veger som har blitt utbedret og asfaltert, kraftstasjon, helikopterlufthavn, og kunstig havn. Øya har sitt eget ferskvannssystem og sanitærsystem.[1]
Befolkning
En folketelling i 1981 viste at den var befolket av 133 mennesker. En folketelling i 1991 viste at befolkningen hadde dalt til 112, men ved ny telling i 2001 hadde den igjen økt til 158 og i 2011 var den steget til 185, 168 av disse bodde i Megálo Chorió, og kun 17 i Mikró Chorió.[2] Kommunen Agathonisi, som også omfatter de ubebodde småøyene Gláros, Kounéli, Nerá, og Psathonísio, har et kombinert landareal på 14,500 km².
Innbyggerne var hovedsakelig fiskere og bønder, sammensatt av jordbrukskooperativ. En del arbeidet også med fiskeoppdrett. De siste tiårenes turistutvikling har ført til en økning av antallet fastboende og utvikling av en infrastruktur for turisme.[1]
Navnet Agathonisi skal ha blitt gitt av en lærerprest fra Fourni på 200- eller 300-tallet e.Kr. Navnet skal reflektere øyboernes gode vesen, Agatho betyr «god».[3] Hele navnet Agathonisi oversettes således til «Gode øy».[1]
Historie
I antikken var øya referert til som blant annet Psetoussa. Historikeren Thukydides kalte den for Tragaeae mens Strabon og Stefan av Bysants refererte til øya og dens naboøyer som Tragaeae. Plutark kalte den for Tragia.[4]
Etter at karierne fra Anatolia hadde bosatt seg på øya ble den deretter bosatt av dorere og så av jonere fra Miletos. Øya var fødestedet for filosofen Theogitos, en student av Aristoteles.[3][4]
Sjøslaget ved Lardi i 494 f.Kr. mellom den persiske og joniske flåten skjedde rett ved.
I løpet av den bysantinske perioden var øya antagelig bosatt av forviste bysantinere, en konklusjon som er trukket grunnet øyboernes språk, en særskilt ren form for gresk.[4]
Øya var bosatt og forlatt flere ganger grunnet vanskelig forhold. I 1294 ble øy donert til klosteret på Patmos, og i 1522 ble den overtatt av Det osmanske rike. Den 6. august 1824 søkte den beseirete muslimske flåten til Det osmanske rike og mamelukkenes Egypt havn her. Øya ble også benyttet som tilfluktsted for pirater fram til 1300-tallet.[4]
Tidlig på 1800-tallet søkte innbyggere fra øyene Patmos og Fournoi seg til Agathonisi.[3] I 1912 kom Agathonisi under italiensk styre som med resten av øyene i Dodekanesene, og i 1943 ble den overtatt av det nasjonalsosialistiske Tyskland da Italia trakk seg ut av aksemaktene.[4] Den ble offisielt overgitt til Hellas den 7. mars 1948. Den ble administrativt styrt under kommunen Patmos, men denne løsningen var ikke heldig grunnet avstanden og mangelen på transportmuligheter. Øya ble egen kommune i 1954[4] og den 18. februar 1959 ble gitt lokalstyre.[3]
Referanser
- ^ a b c Agathonisi: The Last Unspoilt Paradise of the Dodecanese... Arkivert 25. juli 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Detaljert resultat av folketelling 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)
- ^ a b c d Travel Guide Agathonisi Island Dodecanese Greece
- ^ a b c d e f History of Agathonisi Arkivert 23. oktober 2010 hos Wayback Machine., Agathonisi.gr
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Agathonisi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Agathonisi: The Last Unspoilt Paradise of the Dodecanese...», offisielt informasjonsnettsted
